I 1950 årene kom tre store flyktningeproblemer opp. Pater Pires arbeid for minusflyktninger, arbeid med å bygge boliger og skaffe levelige betingelser for familier som ingen land ville ta imot. Osloklubben støttet arbeidet. "Tømme en flyktningleir".  Her gjorde Ulrikke Greve Dahl en innsats ved å hjelpe flyktninger i Wien fra 1. verdenskrig. Hun og Aadel Bulow-Hansen besøkte flere leirer.

I 1956 ved opprøret i Ungarn kom flere ungarere til Norge. Osloklubben fikk to ungarske klubbvenner - Isabella Bonis og Lily Almasy. Charlotte Blindheim mente at klubben kunne gjøre en personlig innsats ved å åpne våre hjem for utenlandske studenter og stipendiater.

Else Jansen påtok seg å organisere klubbens student- og stipendiatarrangementer. Et arbeid som varte til begynnelsen av 80-tallet, da stipendiatene fikk andre tilbud.

Det lille Tyrkiaprosjektet" startet i 1969. Det bestod i støtte til unge piker som ville ha universitets- eller høgskoleutdannelse i Tyrkia. Prosjektet ble avsluttet i 2002.

Europaføderasjonen hadde et brønnprosjekt i Senegal som vår klubb støttet. Dessuten har vi støttet flere Unionsprosjekter.

Symaskinprosjektet Vi samlet inn midler så kvinnene i Guatemala kunne få symaskiner. Kokebokprosjektet -overskuddet gikk til Frelsesarmeen. Salgsbod på Vestkanttorget. Inntekten gikk til "Limbs for Life.

Salgsmesse på Grorud Samfunnshus. Et fadderbarn i Fadderstftelsen og støtte til Harareklubben i Zimbabwe og salg av Unicefkort er andre prosjekter

Aksjon for kvinner som har overlevd krig. Vi hadde en fin tur rundt Sognsvann og skapte blest for aksjonen.

Svømmekurs for innvandrerkvinner. Klubben har gitt fem innvandrerkvinner anledning til å gå på svømmekurs (alle fem har deltatt i samtalegruppen). Klubben har bidratt praktisk ved å engasjere en svømmeklubb og økonomisk ved å betale det meste kursavgiften. Kvinnene har selv betalt en liten egenandel.